hammer

Tjenester

Blikkenslager

Hva gjør en blikkenslager?
Til daglig blir faget vårt kalt blikkenslagerfaget, men dette er egentlig en forkortning av kobber- og blikkenslagerfaget.

Oppdraget til en blikkenslager består for det meste av vannavvisning og ventilasjon.

Tak og vegg
Vannavvisning beskytter bygg mot at vann trenger inn. Taket skal bygges slik at vann ikke kan komme inn, verken gjennom takflater, overganger mellom ulike tak og vegger eller ulike takgjennomføringer. Til dette bruker blikkenslageren ulike tekninger og beslag som er knekt til av tynne metallplater. Videre skal vann ledes bort med forskjellige typer renner og nedløpsrør til bakkenivå.

Noen ganger er det blikkenslageren som kler veggene med metaller. Metalltekninger har til oppgave å avvise vannet, men utseendet er også viktig, både på tak og vegg. Valg av tekkemetoder, teknikker og ikke minst materialet påvirker det arkitektoniske uttrykket mye. Blikkenslageren kan dermed ha stor innvirkning på om et bygg blir pent.

Ventilasjon
Noen blikkenslagere driver med ventilasjon. Enten driver de med boligventilasjon, eller ventilasjon med begrenset størrelse på ventilasjonsanlegget som leveres til bedrifter. Noen ganger er blikkenslageren underleverandør av et ingeniørfirma og lager og monterer kanaler. Andre ganger er det blikkenslageren som produserer firkantkanaler for andre montører.

Videreføring av håndverkstradisjoner
Kobber- og Blikkenslagerfaget er et gammelt fag som har røtter helt tilbake til midten av 1500-tallet. Da lærte den første blikkenslageren seg å lage gjenstander av bronse. Det er mange sider ved det gamle faget som blir holdt i hevd den dag i dag.

Taktekking

Flate Tak
Flate tak er tak med helning mindre enn 6 grader (1:10). Man bør tilstrebe at flate tak har tilstrekkelig fall slik at regn og smeltevann kan renne av.

På flate tak legger man en membran eller taktekking, som er av asfalt, plast eller gummi. Ordet membran bruker vi når det vanntette belegget er innebygd i konstruksjonen. Ordet taktekking benyttes om det ytterste, vanntettede belegget på taket.

Når vi tekker flate tak skiller vi mellom luftede flate tak og kompakt tak. Luftede tak er kalde (utluftet) under bordtaket, mens kompakte tak, også kalt varme tak, er tak som består av ett eller flere lag som ligger så tett sammen som praktisk mulig.

Kompakte tak har ikke et tilsiktet luftesjikt mellom varmeisolasjon og taktekkingen, og varmegjennomgang gjør at snø vil smelte.

Taksikring
Når vi snakker om taksikring, tenker vi først og fremst på at de som beveger seg på taket ikke skal falle ned. Taksikringsutstyr omfatter takstiger, stigetrinn, sikringslinekroker og forskjellige plattformer som skal gjøre arbeid og ferdsel på tak så trygt som mulig.

14. april 1989 kom Arbeidstilsynet ut med nye forskrifter som stilte krav til det som ble laget av taksikringsutstyr. Taksikringen har siden den gang blitt enklere å montere og har fått en solid innfesting på taket.

Takstige som benyttes må være typegodkjent og må monteres i henhold til monteringsanvisning fra produsent av stigen.

Dersom pipen er over 1,2 meter over tak, målt på pipens korteste side, skal det være montert typegodkjent feieplatå eller pipeplattform. På tak med to eller flere piper må det monteres enten typegodkjent takbro mellom pipene, eller typegodkjent takstige til hver av pipene.

Der stigen treffer takerenna fem meter over bakkenivå, skal det monteres typegodkjent sklisikring for feste av løs stige. Stige som brukes opp til tak skal også være typegodkjent. Stigen skal være satt stødig opp og skal være høy nok til å rekke en meter over der stigen treffer takrenna.

Vindusbrett

Vindusbrett er horisontale beslag som ligger over og under vinduene. Vindusbrett skal normalt ha oppbrett på sidene. Vindusbrettene har forskjellige profiler og må noen ganger tilpasses hvert enkelt vindu. Når vindusbrettene ligger inntrukket på en mur kaller vi de for sålbenker, men betegnelsene sålbenkbeslag, vindusbrett og vindusbeslag går litt om hverandre.

Ved teglvegg tildekker vi noen ganger oppkantene på sidene med et beslag som føres inn mellom teglsteinene. Andre ganger avsluttes den utstikkende delen av vindusbrettet i forhold til fasaden med en endebunn eller med en gjæring. Det siste gjelder spesielt på murfasader.

Litt avhengig av bredde på vindusbrettet, hvordan veggen ligger i forhold til vær og vind og størrelsen på oppkanten under vinduet, skal vindusbrettet har et fall utover som normalt bør være på ca 15 grader.

Har vindusbrettet dårlig fall er det ekstra viktig at der oppkant under vindu og oppkant på sidene møtes, må hjørne være tett. Her pleier blikkenslageren å ”knytte” hjørnet for å få det tett.